: Temanummer i Acta Didactica høst 2018: Nasjonale prøver og eksamener i grunnopplæringen

Siden årtusenskiftet har vi i Norge hatt en vekst av sentralt utviklede nasjonale vurderingsinstrumenter med ulike formål som brukes til å måle et bredt spekter av kompetanser. Noen prøver brukes til å følge kvalitetsutviklingen over tid på nasjonalt-, kommunalt- og skolenivå for utvalgte ferdigheter og kompetanser. Dette er de «nasjonale prøvene» i lesing, regning og engelsk. Andre prøver fungerer som verktøy for lærerne og skolene i det lokale kvalitetsarbeidet, og har ingen sentral datainnsamling og rapportering. Blant disse finner vi «kartleggingsprøvene» på barnetrinnet, som skal bidra til tidlig identifisering av elever som sliter så mye at skoler bør sette inn målrettede tiltak. Videre har vi det som kalles «læringsstøttende prøver» i ulike fagområder, som står til lærernes disposisjon og har flere bruksområder.

Også i Sverige finnes det et stort antall «nationella prov». Disse prøvene har imidlertid som hovedhensikt å støtte opp om lærernes karaktersetting i fagene, og slik bidra til en rettferdig og likeverdig sluttvurdering. Men selv om prøvenes hovedformål alltid har vært knyttet til sertifisering og seleksjon, så har de etter hvert fått en stadig viktigere funksjon i kvalitetsutvikling og styring. Gjennom det siste tiårets økte fokus på formativ vurdering og Vurdering for læring, har det dessuten også blitt lagt vekt på hvordan prøvene kan brukes til å støtte opp om lærernes undervisning og elevenes læring. Det pågår imidlertid for tiden et omfattende arbeid med å reformere det nasjonale prøvesystemet i Sverige, med vekt på tydeliggjøring av prøvenes formål og utvikling av nye instrumenter ved siden av de tradisjonelle prøvene.

Ved siden av det økende omfanget av nasjonalt utviklede prøver har både Sverige og Norge fortsatt en sterk tradisjon for at lærerne selv er ansvarlig for sluttvurdering i form av standpunktkarakterer i fag, der grunnlaget i stor utstrekning er prøver som den enkelte lærer lager selv. I tillegg har Norge en sterk eksamenstradisjon. Dette er sentralt utarbeidede prøver med tilhørende sensorveiledninger og prosedyrer for fellessensur, og lærerne har et sterkt eierskap til disse prøvene fordi det er lærere som engasjeres til både å lage og sensurere prøvene.

Prøvene i det nasjonale prøvesystemet skiller seg fra prøver lærere lager selv og de sentralgitte eksamenene. For det første blir de nasjonale prøvene laget av nasjonale kompetansemiljøer innen de ulike fagområdene. Dette har ført til framveksten av en ny profesjon: prøveutviklere. Dette er typisk personer som har sterk fagbakgrunn, gjerne kombinert med lang erfaring som lærere. Videre er dette personer som over tid har lært seg både håndverksmessige prinsipper og mer vitenskapelig funderte prinsipper som ligger bak det å utvikle gode prøver. I Norge (og for noen av prøvene i Sverige) er prøvene utviklet etter det som vi kan kalle for testteoretiske prinsipper. Det vil si at prøvene er utviklet i en prosess med flere grunnleggende steg. I en slik prosess inngår teoretisk relatert arbeid hvor man lager et rammeverk som kan brukes for å utlede en mer konkret testspesifikasjon, og ikke minst blir alt materiellet utviklet gjennom grundig empirisk pilotering bestående av ekspertvurdering, småskala kvalitative studier og flere steg med utprøving av små eller større utvalg. Fra disse utprøvingene får man data som kan brukes for å evaluere prøvenes kvalitet etter psykometriske kriterier. Dette resulterer ofte i en omfattende dokumentasjon, gjerne i form av tekniske rapporter.

Til temanummeret ønsker vi bidrag som belyser ulike aspekter ved de ulike prøvene som inngår i de nasjonale prøvesystemene i Norge og Sverige. Ved å kombinere artikler som beskriver og analyserer prøver fra både Sverige og Norge, kan temanummeret bidra med nye perspektiver som kaster nytt lys over og utfordrer tradisjoner, policy og praksis for vurdering i begge lands grunnopplæring. Bidrag etterspørres særlig fra prøveutviklerne selv, som belyser hvordan prøvene utvikles, kvalitetssikres, gjennomføres og rapporteres. Videre ønsker vi bidrag som kan belyse bruken av prøver på nasjons-, kommune-, skole- og/eller klasseromsnivå, med fokus på styring, skoleledelse og undervisning. Vi ønsker også bidrag som belyser prøvene gjennom didaktiske, fagdidaktiske, historiske og filosofiske perspektiver.

Vi ser for oss at et temanummer med en såpass bredt sammensatt profil også vil kunne bli en viktig ressurs for undervisning i høyere utdanningsprogrammer for lærere og skoleledere. Generelt er dette et tema hvor det mangler god pensumlitteratur. Ny femårig grunnskolelærerutdanning (GLU) gir etter hvert mulighet til å inkludere mer avanserte tekster i pensum på lærerutdanningen både innenfor fagdidaktikk som har en større spesialisering/fordypning og i emnet Pedagogikk og elevkunnskap. Selv om vurdering er en av hovedpilarene i lærerutdanningen, er det få relevante tekster som kan være utgangspunkt for en opplæring i temaet prøver, og det er grunn til å tro at temaet er perifert i mange lærerutdanningsprogrammer. Vi ønsker primært bidrag på norsk, eller et annet skandinaviske språk. Dette siste er viktig for arbeidet med å utvikle og røkte et godt norsk fagspråk i et felt som i stor grad er preget av engelskspråklig forskning.

Redaksjonen for temanummeret består av Rolf Vegar Olsen (CEMO, UiO), Julius Bjørnsson (EKVA, UiO) og Sverre Tveit (Institutt for pedagogikk, Universitetet i Agder).

Bidrag sendes inn på vanlig måte til ADNO. Merk innleveringen med "Temanummer nasjonale prøver".

Tidsplan

  • Frist for levering av artikkel til fagfellevurdering: 15. juni 2018
  • Tilbakemelding til forfattere etter fagfellevurdering: 15. august 2018
  • Frist for levering av ferdig artikkel: 1. oktober 2018
  • Overlevering til Acta Didactica: Oktober 2018
  • Publisering: Desember 2018


ISSN 1504-9922