Educational expeditions - et norsk perspektiv
DOI:
https://doi.org/10.5617/adno.1422Emneord (Nøkkelord):
Friluftsliv, ekspedisjoner, pedagogikkSammendrag
Abstract
The topic of this article is the Norwegian concept of “friluftsliv” (outdoor life), used as a pedagogical tool to support personal growth. While supporting personal growth appears to be a central pedagogical strategy within Anglo-American and British youth expeditions and adventure programming, this does not appear to be case in the Norwegian outdoor tradition. My research question is: Do Norwegian Outdoor Education students experience a learning outcome related to personal growth, and to their abilities as leaders/mentors, during ski expeditions? I have collected data through a three-year period, after three ski expeditions with Outdoor Education students from an outdoor bachelor-programme at Telemark University College.
The students have given written answers to questions regarding personal growth in which several informants’ express thoughts about experiences related to “self” and “identity”. They reflect upon experiences related to “mastering” and “performing”, to acceptance of their own strengths and weaknesses, and about developing self-confidence. They also reflect upon learning outcomes related to interpersonal relations and abilities, self-control, communication and caregiving. The informants have experienced, as leaders/mentors, that it is important to be able to, to “read” situations, to make good assessments of the situations, and to make good decisions related to the situations. As a follow up to this, the informants highlight the importance of being aware of each individual in the group, the importance of encouragement, being positive and caregiving. This study has shown that ski expeditions in “a Norwegian tradition” may have a potential when it comes to encouraging reflections related to personal growth and leadership abilities. Hopefully this study can contribute to increased awareness of the pedagogical potential, for personal growth, within the Norwegian concept of “friluftsliv”pedagogy?
Key words: Educational expeditions, Adventure programming, Outdoor educa-tion and Personal growth
Sammendrag
Artikkelen handler om friluftsliv brukt pedagogisk med tanke på personlig utvikling. Bakgrunnen er en undring rundt hvorfor temaet personlig utvikling, som står så sentralt i britisk og angloamerikansk pedagogisk friluftslivs-tradisjon, ikke er viet større plass i norsk friluftslivspedagogisk tradisjon. Problemstillingen har vært: Opplever norske bachelorstudenter i friluftsliv at de lærer noe om seg selv og sine egenskaper som ledere under lange ferder i vinterfjellet? Datainnsamlingen har foregått over tre år, i etterkant av tre lange vinterferder med tjuefem 3. års studenter ved Høgskolen i Telemark. Studentene har svart skriftlig på spørsmål knyttet til personlig utvikling. Flere av dem gir uttrykk for en opplevelse av å ha gjort seg erfaringer knyttet til selvbilde/identitet som kan koples til personlige utvikling. Informantene reflekterer bl.a. over opplevelser knyttet til det å mestre og prestere, det å akseptere egne styrker og svakheter, samt det å utvikle troen på seg selv, også i lederrollen. I tillegg reflekteres det over opplevelser av læring knyttet til mellommenneskelig ferdigheter, selvkontroll og kommunikasjon, samt mellommenneskelig forhold knyttet til utøvelsen av lederskap og over omsorgsoppgaver lederskapet innebærer. Opplevelser av læring knyttet til det å ha overblikk, lese situasjoner, gjøre vurderinger og treffe nødvendig tiltak, er også gjenstand for refleksjon. I forlengelsen av dette reflekteres det over viktigheten av å ha fornemme den enkelte, det å oppmuntre, være positiv og gi omsorg. Studien har vist at lange vinterferder, i en norsk tradisjon, har et potensiale til å utløse refleksjoner knyttet til personlig utvikling og ledelse. Kanskje kan denne studien øke bevisstheten rundt de pedagogiske mulighetene som ligger i menneskers møter med andre mennesker i natur?
Nøkkelord: Friluftsliv
Referanser
Bibliografi
Asfeldt, M., Hvenegaard, G., & Urberg, I. (2010). Expeditions and Liberal Arts University Education. I S.
Beams, Understanding Educational Expeditions. Rotterdam/Boston/Taipei: Sense Publishers.
Asfeldt, M., Potter, T., & Henderson, B. (2013). Outdoor Adventure Education in Canada: Characteristics and Influencees. . Akzent e & l, 3 & 4.
Dewey, J. (1938). Experience and education. New York: Simon & Schuster.
Dimock, H. S., & Henday, C. E. (1929). Camping and Character: A Camp Experiment in Character Education. New York: NY: Association Press.
Faarlund, N. (1974). Friluftsliv, hva, hvorfor, hvordan. Hemsedal: HNA trykk.
Hattie, J. A., Marsh, H. W., Neill, J. T., & Richards, G. E. (1997). Adventure education and Outward Bound: Out-of-class experiences that make a lasting difference. Review of Educational Research.
Holme, I. M., & Solvang, B. (1993). Metodevalg og metodebruk. Otta: Tano as.
Loynes, C. I. (2010). The British youth expedition: Cultural and historical perspectives. I S. Beams, Understanding Educational Expedtions. Rotterdam/Boston/Taipei: Sense Publishers.
Mohn, E. M. (1873). Eventyr tilfjelds. I DNT, Turistforeningens årbok (ss. 7-19). Kristiania: Den Norske Turistforening.
National Outdoor Leadership School. (2012, november 28). Nols. Hentet fra http://www.nols.edu/about/
Outward Bound. (2012, november 27). Outward Bound. Hentet fra http://www.outwardbound.net/about/history/kurt-hahn.html
Priest, S., & Gass, M. A. (1997). Effective Leadership in Adventure Programming. Champaign: Human Kinetics.
Raffan, J. (2002). Deep Waters. Courage, Character, and the Lake Timiskaming Canoeing Tragedy. Toronto: Harper Flamingo.
Stonehouse, P. (2010). Virtue Ethics and Expeditions. I S. Beams, Understanding Educational Expeditions. Rotterdam/Boston/Taipei: Sense Publishers.
The Woodcraft folk. (2012, November 27). Woodcraft folk. Hentet fra http://woodcraft.org.uk/history
Tordsson, B. (2010). Friluftsliv, kultur og samfunn. Kristiansand: Høgskoleforlaget.
Tordsson, B. (2014). Perspektiv på friluftslivets pædagogik. København: Books on Demand.
Veiden, P. (2000). Innledning. I P. L. Berger, & T. Luckmann, Den samfunnsskapte virkelighet (ss. 7-19). Oslo: Fagbokforlaget.
Winsnes, A. H. (1942). Nansens røst. Oslo: Jacob Dybwads forlag.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Innhold publisert
i tidsskriftet Acta Didactica er - dersom ikke annet er uttrykt - lisensiert gjennom Creative Commons Lisens BY-NC-ND-4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/). Dette betyr at innhold kan kopieres, distribueres og spres i hvilket som helst medium eller format, så lenge disse vilkårene er fulgt:
- Kreditering: Du må oppgi korrekt kreditering og oppgi en lenke til lisensen.
- Ikke-kommersiell bruk: Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål.
- Ingen bearbeidelser: Du kan ikke distribuere bearbeidete versjoner av materialet.
NB: Creative Commons-lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.
Forfattere som publiserer i Acta Didactica aksepterer følgende vilkår:
- Forfatter(ne) beholder opphavsretten til artikkelen og gir Acta Didactica rett til første publisering, samtidig som artikkelen blir lisensiert under Creative Commons Lisens BY-NC-ND-4.0. Denne lisensen tillater deling av artikkelen for ikke-kommersielle formål, så lenge forfatteren og første publiseringssted Acta Didactica krediteres. Lisensen tillater ikke publisering av bearbeidede versjoner av artikkelen.
- Forfatteren står fritt til å publisere og distribuere arbeidet/artikkelen etter publikasjon i Acta Didactica, så lenge det henvises til tidsskriftet som første publiseringssted. Innsendte bidrag som er antatt for publikasjon eller som er til vurdering i Acta Didactica kan ikke samtidig være under vurdering for publikasjon i andre tidsskrifter, antologier, monografier eller lignende. Ved å sende inn bidrag aksepterer forfatteren at bidraget publiseres digitalt i Acta Didactica.