Danningsperspektiver i grunnskolens eksamensoppgaver i norsk

Audhild Norendal

Sammendrag


Artikkelen er en analyse av grunnskolens eksamen i norsk. I analysen sammenlignes oppgavesettene gitt under L97 og LK06. Eksamensoppgavene blir drøftet i lys av danningsbegrepet og spesielt Wolfgang Klafkis teorier. Analysen viser at eksamen etter innføringen av Kunnskapsløftet representerer både kontinuitet og brudd når det kommer til danningsperspektiver. En del bærende temaer gjelder for begge læreplanperiodene. Disse temaene er uavhengige av læreplanmålene og utgjør et standardrepertoar til eksamen. Valgfriheten har blitt mindre etter innføringen av Kunnskapsløftet, og oppgavene etterspør i økende grad norskfaglige kunnskaper. Det materiale danningsaspektet er dermed blitt styrket på bekostning av det formale. Dette er en utvikling som går i motsatt retning av danningssynet i de to læreplanene. Eksamensskrivingen har gått fra primært å bli forstått som et individuelt prosjekt i L97 til å bli definert som et kollektivt prosjekt i Kunnskapsløftet. Skriveoppdragene har gradvis blitt mer styrende og krever større grad av tilpasning. Avslutningsvis blir forholdet mellom danning og nytte diskutert. Om eksamen først og fremst blir et måleinstrument for å teste grunnleggende ferdigheter og kompetansemål, kan nytteperspektivene komme til å fortrenge danningsperspektivene.

Nøkkelord: danning, norskfaget, grunnskolen, eksamen, L97, Kunnskapsløftet

Abstract
In this article, the examination in Norwegian language in lower secondary school is analysed. The examinations during the period of the two curriculums L97 (1997–2006) and LK06 (2006), are compared. The written tasks in the examinations are discussed with reference to the concept of Bildung and the theories of Wolfgang Klafki. The analysis shows that the examinations introduced after the introduction of Kunnskapsløftet represent both continuity and change when looking from the perspectives of Bildung. Furthermore, some of the major themes are represented in both  curriculum periods. These themes are independent of the curricula and constitute a standard repertoire for the examination. However, the possibilities for individual choices are fewer after the introduction of Kunnskapsløftet, and the exam requires more knowledge of the Norwegian language. Because of this, we can see that the material aspect of Bildung has been strengthened at the expense of the formal aspect. This development is contrary to the perspectives of Bildung represented in the curriculum. The written tasks in the exam have changed from primarily being perceived as an individual project in L97, to be defined as a collective project in Kunnskapsløftet. The written tasks have gradually become dominant and have demanded stronger requirements for adaptation. Finally, the article discusses the relation between Bildung and utility. If the exam primarily is used as a measuring tool to test basic skills and competences, this focus on utility might possibly replace the perspectives of Bildung.

Keywords: bildung, lower secondary school, exam, curricula


Emneord (Nøkkelord)


danning, norskfaget, grunnskolen, eksamen, L97, Kunnskapsløftet

Fulltekst:

PDF


DOI: http://dx.doi.org/10.5617/adno.2570

Innkommende lenker

  • Det er p.t. ingen innkommende lenker.


ISSN 1504-9922