Redaksjonelle retningslinjer

Hovedfokus og spennvidde

Tidsskriftet Sakprosa er et nordisk akademisk forum for forskning og debatt om sakprosa og kan betraktes som en videreføring av årbøkene fra prosjektene Norsk Sak­prosa (1994-1998, redigert av Egil Børre Johnsen), heftene fra Svensk sakprosa (1996-2003) og skriftserien til Prosjektmiljøet Norsk sakprosa (2000-2003).Tidsskriftet tar imot bidrag fra alle forskere og studenter, uansett fagbakgrunn, som ønsker å utforske det mangfoldige sakprosauniverset. Tidsskriftet er gratis å laste ned og lese, likeledes som det er gratis å sende inn for vurdering og publisere artikler her.

Tidsskriftets hovedfokus avgrenser seg på den ene siden mot det generelle interessefeltet for alle de saker som sakprosaen omhandler, og på den annen side mot litteratur-, språk- og tekststudier som behandler språk og tekst løsrevet fra sin kontekst. Dette betyr likevel ikke at tidsskriftet vil utelukke arbeider der det særlig legges vekt på for eksempel institusjonelle vilkår for tekstproduksjon eller interne tekststrukturer og grammatiske eller stilistiske forhold i sakprosatekster. Tidsskriftet skal tvert i mot åpne for en betydelig spennvidde. Svært mye akademisk forskning har alltid hatt tekster som sine gjenstander, og et mål med sakprosaforskningen er å skape bevissthet om disse tekstenes kraft qua tekster, ikke bare som uttrykk for tanker, rapporter om hendelser og beskrivelser av verden. Tidsskriftet skal derfor ikke bare romme bidrag med et bredt tilfang av temaer, men også av metoder og perspektiv. I og med denne bredden defineres også forventningene til tidsskriftets leserkrets, og bidrag som sendes inn til tidsskriftet skal ha dette brede fagfellesskapet som adressat.

Tidsskriftet tar mål av seg til å bli Nordens viktigste faglige forum for den akademiske virksomheten som betrakter seg selv som sakprosaforskning, men skal være åpent og inviterende overfor skribenter og lesere langt utenfor disse fagmiljøene, for eksempel naturvitere, jurister, medisinere, estetikk-forskere, teologer og samfunnsvitere med særlig interesse for sakprosateksters struktur og funksjon. Tidsskriftet publiseres med norsk, svensk og dansk som hovedspråk. Foruten publikasjon av vanlige originalartikler, vil tidsskriftet legge særlig vekt på å utbre kjennskapet til nye masteroppgaver, doktorgradsavhandlinger og andre monografier av særlig kvalitet og interesse. Dette vil i hovedsak skje gjennom introduserende artikler som lenkes til de aktuelle monografiene.

Den faglige kvaliteten i tidsskriftet sikres gjennom systematisk fagfellevurdering (peer review). Tidsskriftet skal først og fremst presentere ny faglig innsikt i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning, og som er tilgjengelig for alle forskere som kan ha interesse av den. Dernest skal tidsskriftet holde fagfeltet i god hevd, ved å gi oversikt over kvalitetsvurdert faglitteratur og gratis tilgang til tidsskriftets egne artikler. Tidsskriftets ansvarlige redaktør bærer det hele og fulle redaktøransvaret for tidsskriftet. Ansvarlig redaktør plikter imidlertid på eget initiativ å rådføre seg med sine redaksjonelle medarbeidere og redaksjonsrådet. Det er dermed kollegene i redaksjonen og redaksjonsrådet som kollektivt går god for det faglige kvalitetsarbeidet den ansvarlige redaktøren leder i tidsskriftet.

 

Seksjonsretningslinjer

Redaksjonelt

Fagvurdering:

Bidragene til denne seksjonen vil bli redaksjonelt fagvurdert.

Umerket Bidrag mottas Merket Indeksert Umerket Fagfellevurdert

Artikler

Fagvurdering:

Bidragene til denne seksjonen er fagvurderte av minst to eksterne fagkonsulenter som er holdt anonyme for hverandre og forfatteren.

Sjangerspesifikasjon:

Denne seksjonen av tidsskriftet er forbeholdt vitenskapelige originalartikler.

Omfang:

Inntil 40 000 tegn uten mellomrom, inkludert eventuell bibliografi.

Merket Bidrag mottas Merket Indeksert Merket Fagfellevurdert

Debatt og presentasjoner

Fagvurdering:

Bidragene til denne seksjonen er kun redaksjonelt vurdert, ikke fagfellevurdert.

Sjangerspesifikasjon:

Denne seksjonen av tidsskriftet er forbeholdt mindre debattinnlegg og presentasjoner som er relevante innenfor tidsskriftets hovedfokus og spennvidde, men som forfatteren ikke krever full anonym vurdering av.

Omfang:

Inntil 5000 tegn uten mellomrom, inkludert eventuell bibliografi.

Merket Bidrag mottas Merket Indeksert Umerket Fagfellevurdert

Inviterte artikler

Fagvurdering:

Bidrag til denne seksjonen er fagfellevurdert av minst én fagkonsulent utenom redaksjonen.

Sjangerspesifikasjon:

Redaksjonen inviterer bidragsyteren, og bidragets omfang og art skal være avtalt på forhånd.

Inviterte bidrag kan være for eksempel oversettelser av klassikere på feltet, disputasinnlegg, oversiktsartikler, introduserende artikler, offentlige foredrag, temapresentasjoner og debattinnledninger.

Umerket Bidrag mottas Merket Indeksert Merket Fagfellevurdert
 

Om fagvurderingsprosessen

Om forfatterens suverene rådighet over og ansvar for eget arbeid

Bidragsytere som sender inn manuskripter til tidsskriftet skal til enhver tid være sikret suveren rådighet over og fullt ansvar for sine egne bidrag, helt fram til manuskriptet publiseres. Ved publiseringen gir bidragsyterne (heretter "forfatteren") tidsskriftet varig rett til å fremføre det publiserte manuskriptet offentlig i den formen det ble publisert, og til å bli sitert som første utgiver av manuskriptet. Dette vil blant annet innebære at forfatteren før publisering når som helst kan tilbakekalle manuskriptet sitt, motsette seg foreslåtte endringer, og fremme egne forslag til endringer. Når manuskriptet er akseptert for publisering etter fagfellevurdering, faller forfatterens ubetingede rett til å kreve innholdsmessige endringer bort. Hvis forfatteren likevel stiller slike krav, er det opp til redaksjonen å vurdere om manuskriptet da også må gjennomgå ny fagfellevurdering, eller må avvises. Ved publisering trer så alle rettigheter og plikter som følger av forfatterens opphavsrett i kraft.

Om fagfellevurderingen

Ved innsending av et bidrag vurderer redaksjonen aller først om bidraget er relevant for tidsskriftets hovedfokus og spennvidde. Alle relevante faglige bidrag vil deretter gjennomgå én eller flere runder med anonym eller redaksjonell fagfellevurdering, som bestyres av en redaktør, og utføres av faglig kvalifiserte vurderere (interne redaktører og eksterne fagkonsulenter). Fagkonsulentene vurderer bidraget, og skriver en vurdering som blant annet bør besvare disse spørsmålene:

Hvor gyldig og solid er bidraget?
– er analysen holdbar, er eventuelle forskningsresultater troverdige; er teori- og metodebruken egnet til formålet?

Hvor relevant og aktuelt er bidraget?
– stemmer bidraget med fagfeltets sentrale utfordringer?

Hvor originalt er bidraget?
– gir bidraget ny viten til fagfeltet? Viser bidraget til faglitteratur som er aktuell, relevant og egnet for formålet?

Bør bidraget aksepteres, omarbeides, eller avvises? (Kanskje bidraget heller bør sendes til et annet publiseringssted?)

Fagkonsulentens arbeid konkluderes dermed med anbefalingen til redaksjonen om at manuskriptet enten blir akseptert, kreves omarbeidet, eller blir avvist.

Etter fagfellevurderingen er det likevel helt opp til redaksjonen å treffe beslutningen om manuskriptet skal publiseres eller ikke. Nærmere opplysninger om fagfellevurderingen og den redaksjonelle vurderingen vil forøvrig også finnes i omtalen av tidsskriftets seksjoner, fordi vurderingsprosessen i noen grad må tilpasses bidragenes ulike art. Dette kvalitetssystemet forutsetter at fagkonsulentene i det minste kan holdes anonyme for hverandre og forfatteren. Tidsskriftet erkjenner imidlertid at det nordiske fagmiljøet for sakprosaforskning er for lite og for gjennomsiktig til at det lar seg gjøre å opprettholde integriteten og troverdigheten til en helt og fullstendig anonym fagfellevurderingsprosess. Det vil særlig kunne stilles spørsmål ved forfatterens anonymitet, spesielt i de tilfellene hvor forfatteren allerede er vel kjent og publisert i feltet. Likevel vil tidsskriftet i utgangspunktet gjøre sitt for å etablere og vedlikeholde en mest mulig anonym ordning, og forutsetter dermed også at alle medarbeidere, bidragsytere og støttespillere er seg sitt medansvar bevisst. 

Vi gjør oppmerksom på at bidragsyterne til tidsskriftet selv skal sørge for at manuskriptet er anonymisert før innsending, slik det framgår av tidsskriftets 'Sjekkliste for klargjøring av manuskript'. Vi legger oss dermed på en varsom linje. Tidsskriftets ansvarlige redaktør har det løpende ansvaret for å verve fagkonsulenter som dekker tidsskriftets behov for fagvurdering. Gjennomføringen av den enkelte vurderingsprosessen bestyres av redaktøren(e). Tilsyn med vurderingsprosessene føres av tidsskriftets ansvarlige redaktør, redaksjonsleder og redaksjonsrådet. Dersom det blir nødvendig å endre tidsskriftets retningslinjer eller rutiner for fagfellevurdering, for eksempel i retning av en mer transparent ordning, vil dette bli kunngjort i god tid før endringene gjennomføres. Slike endringer skal likevel aldri kunne gis tilbakevirkende kraft. (Et eksempel på en slik mer åpen prosess for fagfellevurdering praktiseres i et av verdens fremste fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrift, British Medical Journal, se "Resources for authors: Peer review process".)

Redaksjonell kvalitetssikring

Tidsskriftet sørger dessuten for fullverdig redaksjonell kvalitetsvurdering av alle innsendte bidrag, og alle publiserte manuskripter vil ha gjennomgått en redaksjonell manuskriptbehandling, som omfatter både manusredigering, layoutredigering, og korrektur (se Oversikt over den redaksjonelle prosessen). Forfatteren har både rett og plikt til å godkjenne eller avvise de forslagene til endringer og rettelser som legges fram under manuskriptbehandlingen. Inntil manuskriptet er publisert, vil det fra redaksjonens side bli behandlet med fortrolighet, på linje med personlig informasjon.

 

Publiseringsfrekvens

Publiseringsfrekvensen for artiklene er ikke fast. Programvaren gjør det mulig å publisere bidragene fortløpende, så snart de er ferdig fagfellevurdert og redaksjonelt behandlet.

 

Open Access-retningslinjer

Tidsskriftet gir åpen tilgang til alt publisert innhold, det vil si fri og gratis lesetilgang (Open Access).

Brukere av tidsskriftet kan laste ned og/eller ta utskrift av tidsskriftets innhold til privat bruk. Annen bruk er bare tillatt dersom den har hjemmel i lov eller avtale med forfatteren eller noen som i kraft av fullmakt og/eller lov opptrer på forfatterens vegne. Dette innebærer blant annet at masseframstilling av eksemplarer, eller framstilling av eksemplarer for kommersielle formål, ikke er tillatt uten etter slik særskilt hjemmel.

Alle som ønsker det kan også registrere seg som bruker på tidsskriftets nettsted. Man må registrere seg som bruker for å sende inn manuskript. Registrerte brukere får dessuten tilgang til noen ytterligere tilleggsfunksjoner. (Se også tidsskriftets Erklæring om personopplysninger.)

 

Om medforfatterskap og gjenpublisering

Medforfatterskap

Når et manuskript har flere forfattere, skal alle forfatterene ha deltatt i arbeidet i en slik utstrekning at den enkelte medforfatteren kan ta offentlig ansvar for hele innholdet. En eller flere forfattere må dessuten ta ansvar for helheten i arbeidet, fra planlegging til publisering. Bare personer som oppfyller alle de tre kriteriene nedenfor kan være medforfatter av en artikkel:

Medforfatteren har gitt vesentlige bidrag til idé og utforming, eller datainnsamling, eller analyse og tolking av data.

Medforfatteren har bidratt til utarbeidingen av selve manuskriptet, eller til kritisk revisjon av artikkelens intellektuelle innhold.

Medforfatteren har hatt godkjenningsansvar for artikkelversjonen som skal publiseres.

Personer som har bidratt til arbeidet, men ikke fyller kravene til forfatterskap, kan likevel takkes i et eget avsnitt på slutten av artikkelen. I så fall bør det presiseres hvordan den enkelte har bidratt (slik takk forutsetter for øvrig de aktuelle personenes samtykke).

Gjenpublisering

Tidsskriftet kan publisere aktuelle og relevante meddelelser som tidligere er publisert internasjonalt. Dette vil ofte gjelde tekster publisert i engelskspråklige konferanserapporter eller fagtidsskrift, men i spesielle tilfeller kan gjenpublisering også godtas selv om primærpublikasjonen er på norsk (se Seksjonsretningslinjene for mer informasjon). Artikler som gjenpubliseres må oppfylle følgende krav:

Redaktørene av begge publikasjonene må være fullt informert. Kopi av den primære versjonen vedlegges manuskriptet til sekundærpublikasjonen.

I innledningen til sekundærpublikasjonen skal det henvises til primærpublikasjonen.

Den sekundære artikkelen må omskrives med tidsskriftets leserkrets for øye. Den skal dermed ikke være en ren gjengivelse eller direkte oversettelse: en forkortet og omarbeidet utgave vil som regel være det mest hensiktsmessige.

Den sekundære artikkelen skal gjengi primærpublikasjonen på en korrekt og pålitelig måte.

I sammendraget til den sekundære artikkelen skal det fremgå at samme materiale er publisert, eller vurderes for publisering, i et annet tidsskrift.

(Det ovenstående er utarbeidet på grunnlag av tilsvarende bestemmelser i Tidsskrift for den Norske Legeforening)

 

Redaksjonsråd

Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo.

Gunilla Byrman, professor, Växjö universitet.

Kjersti Fløttum, professor, Universitetet i Bergen.

Finn Frandsen, professor, Handelshøjskolen Aarhus Universitet.

Yngve Hågvar, høgskolelektor, Høgskolen i Oslo

Anna-Malin Karlsson, professor, Södertörns högskola.

Christian Kock, professor, Københavns Universitet.

Per Ledin, professor, Örebro Universitet

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, professor, Universitetet i Stavanger.

Aslaug Nyrnes, professor, Høgskolen i Bergen.

Aslaug Veum, førsteamanuensis, Høgskolen i Sørøst-Norge.

 

Redaksjonsrådets oppgaver

Til støtte for redaksjonens arbeid er det opprettet et bredt sammensatt redaksjonsråd. Redaksjonsrådet har som sitt formål å bidra til å utvikle sakprosaforskningens omdømme som et dokumentert akademisk fagfelt i Norden. Rådet skal gi redaksjonen råd og overvåke at redaksjonens arbeid framstår som pålitelig og troverdig. Redaksjonsrådets eneste formelle myndighet over tidsskriftet er begrenset til å oppnevne og avsette tidsskriftets Ansvarlige redaktør.

Redaksjonsrådet velger en leder blant sine medlemmer. Henvendelser mellom rådet og tidsskriftet skal finne sted i form av henvendelser mellom rådets leder og Ansvarlig redaktør.

Medlemmene av redaksjonsrådet skal stå til rådighet som fagfellevurderere (fagkonsulenter) for redaksjonen, og dessuten finne og foreslå fagkonsulenter utenom rådet.

Redaksjonsrådets vedtekter skal være gjort offentlig her i tidsskriftet. Substansielle endringer i vedtektene bør være gjort offentlig i tidsskriftet i god tid før endringene trer i kraft.

Alle substansielle retningslinjer og andre dokument som er førende for tidsskriftets drift skal ha vært til høring blant redaksjonsrådets medlemmer.

Redaksjonen kan ved behov fungere som sekretariat for rådets saker.

Rådet bør aktivt arbeide for å sikre tidsskriftet sponsorer og støttespillere, og kan i samråd med tidsskriftet initiere eller støtte faglige arrangement og tiltak.

Forøvrig skal rådet arbeide for å fremme tidsskriftets sak på den måten rådet selv finner best.

 

Redaksjonell struktur og ansvarsfordeling

Tidsskriftets Redaksjonsråd skal oppnevne en Ansvarlig redaktør, som er hovedansvarlig for driften av tidsskriftet og står til rådighet som sekretær og saksforbereder for Redaksjonsrådet.

Redaksjonsleder er ansvarlig for den tekniske og administrative driften av tidsskriftet, og skal for øvrig bistå Ansvarlig redaktør.

Tidsskriftet skal oppnevne Områderedaktører som har ansvar for hvert sitt felt, og som dessuten skal bestyre driften av selve fagfellevurderingsprosessen for sitt felt.

Områderedaktørene kan knytte til seg Fagredaktører etter behov, etter avtale med Ansvarlig redaktør. Fagredaktørene kan enten knyttes til redaksjonen for en begrenset periode, eller som faste redaktører i et redaksjonelt team ledet av en Områderedaktør.

Tidsskriftet kan dessuten oppnevne en særskilt Assisterende redaktør, som har hovedansvar for å overvåke trinnene i den forlagsmessige manuskriptbehandlingen: henholdsvis manuskriptredigering, layout og korrekturlesing.

Redaktørkollegiet er også tidsskriftets interne fagkonsulenter.

Det hele og fulle ansvaret for den daglige driften av tidsskriftet hviler på Ansvarlig redaktør, med hensyn til både faglig drift og administrativ drift. Redaksjonsleder har likevel et særlig ansvar for administrasjonen av tidsskriftet. Ansvarlig redaktør og Redaksjonsleder har begge et selvstendig ansvar for både revisjon og vedlikehold av driften.

 

Monografiserien Sakprosa - skrifter

(Alle disse utgivelsene er nettpublisert - de kan lastes ned herfra i pdf-format)

Nr 1: Fire blikk på sakprosaen, av Berge, Breivega, Roksvold og Tønnesson, Mars 2001

Nr 2: Vitenskapens stemmer, av Johan Tønnesson, Mars 2001

Nr 3: Om å ta ordet, av Trygve Riiser Gundersen, Oktober 2001

Nr 4: Naturfagets tause stemme, av Erik Knain, November 2001

Nr 5: Kan Thomas Mathiesen forsvares? av Magne Gjerstad, Desember 2001

Nr 6: Teksthistorie, Kjell Lars Berge (red.), Desember 2002

Nr 7: Hele folkets diskurs, av Yngve Benestad Hågvar, Mars 2003

Nr 8: Vitskaplege argumentasjonsstrategiar, av Kjersti Rongen Breivega, Juni 2003

Nr 9: Retorikkens relevans, Øivind Andersen og Kjell Lars Berge (red.), Desember 2003

Nr 10: Skriftkultur, av Kjell Lars Berge, Trine Gedde Dahl og Stephen Walton (red.), April 2004

Nr 11: Førti år i forskningens tjeneste. Fremvoksende naturvitenskapelig og medisinsk forskning i A-magasinet og VG i 1966, 1986, 2006. av Harald Hornmoen. Juni 2010