Kafkas 5 teser om Lovspråk. Om hvordan lovens lovhet påvirker lovspråket

Hans Petter Graver

Sammendrag


I Kafkas fortelling «Foran loven» kommer en mann til loven. Foran lovens åpne port står en portvokter. Mannen og vokteren er ikke jevnbyrdige. Mannen er «en mann fra landet» og kommer ikke fra der hvor loven lages og voktes. Vokteren er en del av loven. Han er pelskledd, et tegn på sosial status og står der med det «lange glisne sorte tartariske skjegget» som en av embetsverkets fjerne mandariner.

Lovspråket utøver makt. Det forbyr, påbyr, tillater og fritar. Uansett hvor vennlig og forlokkende budskapet pakkes inn er det likefulltet maktbudskap. Loven innbyr ikke til diskusjon eller refleksjon, og kommunikasjonen med loven er ikke en kommunikasjon mellom likeverdige. Med loven føres ingen samtale. Dette er Kafkas første tese om lovspråket: Lovkommunikasjonen preges av ujevnbyrdighet mellom avsender og mottaker.


Fulltekst:

PDF


DOI: http://dx.doi.org/10.5617/sakprosa.1313