Hva skjer når en nettspiller setter seg selv i scene i mediene? - Om identitetsdannelse i nettverkssamfunnet

Svein Østerud

Sammendrag


Siden midten av 1990-årene har mediene spilt en viktig rolle i de unges selvfremstilling og identitets­dannelse. Den kulturelle frisettingen mot slutten av det forrige århundre har ført til at de unge frimodig står frem og forteller historien om seg selv og sitt liv på Facebook og Twitter. Dette er en form for identitetsutprøving som er fundamentalt tvetydig. For de fleste ungdommer representerer dette en konstruktiv erfaring som gjør dem til trygge kommunikative aktører, for andre kan det bli en anledning til ytterligere forskansning i en narsissistisk karakter.

 

Erkjennelsen av at mediene har en slik tvetydig funksjon er utgangspunktet for denne analysen av NRKs talkshow Skavlan, den 6. november 2009. Dette er et programsjanger som forsøker å skape balanse mellom kritisk samfunnsdebatt og underholdning ved å invitere kjente personer fra samfunns­livet og underholdningsbransjen til felles samtale. I denne sendingen hadde Fredrik Skavlan invitert den bedrageridømte nettspilleren Bjarte Baasland som fikk anledning til å fortelle sin historie – en historie som for øvrig allerede var kjent fra en biografi forfatteren Håvard Rem ga ut samme høst. Hvilket inntrykk seerne får av Baaslands selvfremstilling, beror ikke bare på hans egne ord og kroppsspråk, men også på samtalepartnernes reaksjoner samt programlederens organisering av samtalen. Artikkelen tar for seg denne felles “tekstlige” iscene­settelsen og trekker veksler på blant annet sosiologisk, medievitenskapelig og psykoanalytisk teori.

 


Fulltekst:

PDF


DOI: http://dx.doi.org/10.5617/sakprosa.176