Digitalisert resepsjon av en klassiker: Louisa May Alcott i Bokhylla.no

Marianne Egeland

Sammendrag


Sammendrag

Amerikanske Louisa M. Alcotts Little Women (1868), litteraturhistoriens første (ung)pikebok, har blitt oversatt til mer enn 50 språk. Før den forelå på norsk i 1908 med tittelen Smaafrøkner, leste et stort norsk publikum Alcotts bøker i dansk oversettelse, fra de begynte å komme på 1870-tallet. Den lange og mangfoldige resepsjonen kan studeres ved hjelp av søk i Bokhylla.no: Nasjonalbibliotekets i verdenssammenheng enestående samling av digitaliserte bøker og periodiske publikasjoner frem til og med 2000. Hvilket bilde av forfatteren, hennes lesere og deres forventningshorisont kan trekkes ut av listen på 582 treff som et søk i Bokhylla genererte våren 2016? For å avgrense materialet legges det særlig vekt på treffene i aviser og konversasjonsleksika. I tillegg til å definere undersøkelsen som en resepsjonsstudie der det trekkes inn andre slags kilder enn vanlig, kan den betraktes som et eksempel på digital humaniora i praksis og på hvordan Bokhylla kan benyttes i litteraturforskning.

Abstract

Little Women (1868) by the American author Louisa M. Alcott, the first ever coming of age novel for girls, has been translated into more than 50 languages. Before the first Norwegian translation was published in 1908, numerous Norwegians read the Danish versions of Alcott’s work when they started appearing in the 1870s. The extent, variety and multiple manifestations of the long Norwegian reception may be studied with the help of Bokhylla.no, the National Library’s digital stacks, a digitized library unparalleled in the world, containing nearly all published Norwegian books and periodicals until 2000. The article discusses the 582 Alcott hits resulting from Bokhylla in June 2016 and the image we can draw of the author on the one hand and her readers’ rhetoric and horizon of expectations on the other, especially based on the many newspapers and encyclopedias included in the search list. The study may be seen as an example of digital humanities, data mining and of how Bokhylla can be used in literary research.


Fulltekst:

PDF HTML


DOI: http://dx.doi.org/10.5617/sakprosa.2977