Pålitelig kunnskap, engasjerende språk – Reliable knowledge, engaging language

Nina Goga, Anders Johansen

Sammendrag


Når begrepet sakprosa for barn er blitt tatt i bruk de siste årene, på bekostning av betegnelser som «faktabøker» eller «faglitteratur», henger det sammen med tydelige endringer i litteraturen selv. Målgruppen for mange av utgivelsene er eldre enn tidligere, gjerne det som blir kalt unge voksne, kunnskapen som formidles er mer kompleks og ofte knyttet til emneområder det ikke har vært vanlig
å eksponere unge lesere for, og det visuelle uttrykket er i mange tilfeller mer estetisk utforskende og utfordrende enn dokumenterende. Kanskje kan vi si at disse tekstene krever mer av leseren enn faktabøkene gjør. Når komplekse og gjerne utfordrende emner formidles gjennom en leken holdning til litterære og visuelle virkemidler, krever det at leseren enten gjøres eksplisitt oppmerksom på dette av avsenderen eller at hen allerede er i besittelse av en velutviklet tekstkompetanse. Kritisk refleksjon forstått som evnen til å overvåke ulike fremstillingsformer og ikke minst møtene mellom disse, er en del av denne kompetansen. Å utgi sakprosa for barn og unge innebærer i dag å ta ansvar for at leseren blir gitt anledning til å bli oppmerksom på hvordan språket, det verbale så vel som det visuelle, er en intellektuell teknologi som former og formidler kunnskap og som det er nødvendig med en åpen og kritisk holdning til gjennom synliggjøring av kilder og beveggrunnene for måtene de er brukt på.


Fulltekst:

PDF HTML


DOI: http://dx.doi.org/10.5617/sakprosa.6937